Welcome to the hidden camara show

Jeg Skal Stå Opp Til Jeg Faller, Jeg Skal Danse Linen Ut!

2010-02-09T20:07:00.000-08:00

Det er tåpelig å ta opp blogging igjen kl 05:11 når jeg skal på jobb kl 10, det vet jeg, og derfor blir det kort. Året startet med ett pang og plutselig var jeg ansatt på Den Norske Opera & Ballett. Dette navnet mener de er veldig viktig på Den Norske Opera & Ballett, så de nevner gjerne det fulle navnet opp til flere ganger i en samtale, bare sånn i tilfelle jeg skulle glemt hvor jeg var. Jo, nei, for du er her på Den Norske Opera & Ballett, og her på Den Norske Opera & Ballett, her vet vi hvor vi er. Alikevel, en nydelig samling med mennesker. Men det var bare i januar, og det var fantastisk flott men også et lite helvete. Å jobbe med Bollywoodstjerner er noe uten like. Ihvertfall i min verden. De er vandt til en litt annen form for kjendisdyrkelse for å si det sånn. Det var kanskje derfor det ble slikt et oppstyr da jeg ikke hadde strødd roseblader på trappen til Khio når vi var der og jobbet. Og jeg ser jo at min manglende forståelse for pompøse menneskers stjernenykker kan virke " oh so disrespectful", men hvis du blir såpass sint at du kaster sko på dem, da inviterer de deg med på vodka og whiskey og kaller deg en av familien. Bare et lite tips, sånn i tilfelle, man vet jo aldri når man får bruk for det.

Og jeg har sluttet i ett band og startet ett annet. Så snart kommer det mye nytt tenker jeg. Frem til det så kan man jo kose seg med det som er litt eldre. Om man vil.

Det fortsatt her det skjer, altså:
www.myspace.com/sidsavant

Bortsett fra det går det mye i Haruki Murakami på bok og Vladimir Vysotskij på plate. Hver dag, hele dagen, som alltid. Og jeg har kjøpt så mange pene klær at jeg vurderer å bli moteblogger. Og så skal jeg gifte meg med en nasjonalist. Og aldri, aldri røre fernet igjen. Men jeg tar etter Ingrid, og jeg vet hva jeg er:

Overachiever by heart, skulker i praksis.

Possibly Maybe

2009-12-29T17:09:00.000-08:00

Altså, sånn frem til neste år, i denne tiden hvor vi lærer av alle våre feil og venter på å gjøre helt nye, så reiser jeg på fjellet. For første gang i mitt liv. Enn så lenge så sier noen det bedre enn både blaatt.net og meg, tilsammen.

TA VARE

på vennene ta VARE

på vennligheten, vis gjerne

litt selv om du kan, dagen er blå

og dagen er grønn, dagen

er hvit – det er ikke annet

enn livet det her, vi er alle borte – nå

eller om litt, take it easy menneske

but take it, det er ikke

annet enn virkelighet

vet du, snart er 101 inne snart

er 101 ute – jeg sier:

vennlighet varer lenger, ta VARE

på vennligheten, ta VARE

på vennene – HEI HEI! ta nå

vare på hverandre.

Jan Erik Vold

Gledelig jul og godt nyttår, la oss gjøre ting litt enklere til neste år

Oh What A Pity The Worlds Not Right, Oh What A Shame I Don't Have Blue Eyes, God Must Have Been A Colored Guy

2009-11-02T17:53:00.000-08:00

Beacuse If I Made The World It Would Be All White

Nei, jeg har ikke blitt spist av nasjonalister. Jeg har ikke dødd av svineinfluensa. Jeg har bare hatt viktigere ting å gjøre enn å blogge. Hva er viktigere enn å le av nasjonalister i plenum, spør du? Nei, ikke vet jeg. Men flytta, det har jeg. I en veldig fin leilighet som jeg skjemmer meg selv bort i, og boltrer meg i mine 2 etasjer. Husmor har det blitt av meg også. Mest for meg selv da, jeg har heller ikke fått barn, mann eller hund siden juli. Men jeg har fått en trådløs støvsuger og vi er veldig lykkelige sammen. Jeg vasker og rydder og lager middag hver dag. Med mindre fristelsen for god kebab til 29 kr i nabobygget tar kontroll over meg. Men kun en gang i uka, og jeg er full oftere enn det, så det er jo en form for selvkontroll. Og jeg sykler. Hver dag. Overalt. Visste dere at man nå får trafikkbøter hvis man ikke følger reglene mens man sykler? Egentlig en god nok grunn til å ta trikken spør du meg, men jeg liker å leve på kanten av samfunnet, hva kan jeg si? Trenger kanskje ikke si noe når andre sier det så utrolig mye bedre:

presisering av uttalelse om negresser‏
From: . . (regnemaskin@hotmail.com)
Sent: Thursday, July 16, 2009 12:08:49 AM
To: afrohue@hotmail.com

Fikk en email fra blaatt.net som oppfordret meg til å presisere en påstand om negresser.
Presisering: Ikke alle negresser er komplette idioter, bare nesten alle.
0.1% har muligens logisk tenkeevne av negressene, men det gjenstår å bevise at tallet er så høyt som 0.1%
Håper det skulle oppklare saken slik at misforståelser unngås og beklager at jeg formulerte meg upresist og fornærmet muligens 0.1% intelligente negresser. At resterende 99.9% blir fornærmet over vitenskapelig solid fakta (som overnevne www side dokumenterer) er deres eget problem og ikke mitt. Å saksøke meg ville være å saksøke vitenskapen. Lykke til. Det kan bli bli underholdende.

Og så ca 34 min etterpå

norgespatriotene om negere‏
From: . . (regnemaskin@hotmail.com)
Sent: Thursday, July 16, 2009 12:42:38 AM
To: afrohue@hotmail.com
Omtale av negroid hjerne hos norgespatriotene:
http://www.norgespatriotene.org/artikler_rase.htm

Et sitat:
Mange har hatt vanskeligheter med å akseptere den ekstremt lave snitt-IQ på 70 for afrikanere som bor sør for Sahara. For å avgjøre hvor realistisk dette tallet var, reiste jeg til Sør-Afrika for å gjennomføre en rekke studier ved Witwatersrand Universitet i Johannesburg, en av de mest prestisjefylte universitetene i Afrika. I den første studien ga vi testen "Raven`s Standard Progressive Matrices" til 173 afrikanske psykologistudenter (som var i sitt første studieår). De hadde et snitt på 84 i IQ.

Norgespatriotene skriver omtrent det samme som meg. Kanskje du bør saksøke disse siden dette er etablert parti som faktisk stiller til stortingsvalg i år?
Ta spesielt kikk på denne tegningen på overnevnte side:
http://www.norgespatriotene.org/bilder/skalle.gif
Hvite er plassert til venstre og gorilla til høyre. Negre er midt imellom og norgespatriotene fremstiller derfor negere som halvaper. Jeg kan si at det er interesant teori speselt med tanke på at kvinnen er mindre intelligent enn mannen og negresser må da i så fall generelt være ganske nære apekatter ifølge norgespatriotene.

You Know You're Right

2009-07-28T17:36:00.000-07:00

Fra: root@cyber-rights.net
Wednesday, July 15, 2009 11:17:53 PM

blaatt.net står bare inne for alt som er skrevet på
http://blaatt.net og ikke noe som helst annet personer som har lest
denne www siden måtte mene eller synse eller bruke som kilde til
deres meninger.

"E-posten har et sterkt rasistisk innhold, og min klient er mildt
sagt provosert."

Jeg har lest innholdet og det finnes ikke rasistisk innhold i den
jfr. definisjonen på rasisme i rasisme artikkelen til blaatt.net og
heller ikke jfr definisjoen oppgitt i norske wikipedia på rasisme.

Påstanden om at negere generelt er dumme støttes fullt ut av
blaatt.net, noe du kan lese om i artikkelen om rasisme på
http://blaatt.net. Denne tar også for seg hva ordet rasisme betyr
siden du åpenbart ikke kan norsk språk men bruker kommunistenes
feilaktige definisjon på ordet som gjør alle mennesker til rasister
uten et eneste unntak. At blaatt.net er brukt som kilde til
påstanden om negres generelle lave intelligens tar vi som
kompliment.

"Vår første reaksjon i henhold til ett evt søksmål er derfor å
henvende oss til dere, for å få klarhet i hvorvidt avsender;
"regnemaskin@hotmail.com" er en representant for deres
administrasjon, og om innholdet i nevnte e-post er representativt
for "blaatt.net" sin linje."

Vi kommenterer aldri hvem som er representanter for blaatt.net av
prinsipp. Innholdsmessig er innholdet noe upresist i det du siterer
og holder ikke den presise standarden som blaatt.net opererer med.
Du kan selv lese hva blaatt.net skriver for å unngå misforståelser.

"Min klient og undertegnede hadde satt pris på deres samarbeid i
denne saken, da nevnte e-post bryter en rekke paragrafer i både
norsk straffelov og Norges grunnlov."

Den bryter ikke en eneste paragraf og er helt generell og ikke
personangrep mot spesifikke personer. At den skriver negresser er
dumme i generell vending er et fakta som blaatt.net selvfølgelig
støtter opp om (jfr rasisme artikkelen der). Det er også skrevet på
blaatt.net sine www sider at svarte mennesker har lav IQ. Det er
ikke noe vi holder hemmelig. Påstanden til "regnemaskin" er en noe
upresis gjengivelse av hva blaatt.net skriver offentlig. Men
emailer blir ofte upresise og kan mistolkes. Dette er årsaken til
at blaatt.net aldri direkte støtter emailer fordi de kan inneholde
feil/uklarheter.

Vil allikevel kommentere en setning her:

"Spesielt negresser er rett og slett komplett idioter"

Dette er generell påstand om negresser og ingen navngitte.
Påstanden her er upresis "email-språk". Det er jo ikke alle
negresser som er idioter og det eksisterer ingen som mener noe sånt
helt bokstavelig. Statistisk finnes det negresser med høy IQ også
men svært få. Det er åpenbart ment som at negresser generelt er
idioter. Og det er jo helt korrekt og noe som blaatt.net støtter
fullstendig opp om. Denne negroide hjernen er ifølge blaatt.net
generelt ganske underutviklet i forhold til den hvites eller øst-
asiatiske eller europeisk-jødiske hjernen. Hadde du sendt email
tilbake og spurt om presisering av overnevnte utsagn ville du nok
fått bekreftet at det var generelt ment og ikke generaliserende
ment.

At det trues med søksmål fra «afrohue@hotmail.com» (er dette en
neger eller hvit person?) vitner ikke bare om total mangel på
juridisk forståelse av innholdet i grunnlovens paragraf 100 (som
blaatt.net forstår langt bedre enn 99% advokater) men også total
mangel på forståelse av forskjellen på generelle meningsytringer og
personangrep. Blaat.net kan uten videre hevde at vedkommende må ha
ekstrem lav intelligens som i det hele tatt vurderer å saksøke noen
for sine ideologiske meninger. Det ville være noe helt annet
dersom det kunne tolkes som voldelig trussel eller offentlig
ekstremisme (oppfordring til vold mot grupperinger), noe innholdet
åpenbart ikke kan og som du/dere heller ikke har antydet at det
gjør. Anklagen er «rasisme» og dette kan bety alt mulig rart
avhengig av hvem som bruker ordet. Det er ingen lover mot
«rasistiske» ytringer i Norge. Saken mot Vigrid som er omtalt i
massemediene viser at det under tvil kan vurderes som brudd på
paragraf 100 dersom det kan tolkes som oppfordring til vold og selv
da er det store uenigheter blant dommere og advokater om det bryter
«rasismeparagrafen». Som kjent oppfordrer Islam også til vold mot
ikke-troende (sitater på blaatt.net) så det er problematisk å forby
ekstremisme uten å forby islam samtidig. Blaatt.net tar avstand fra
ekstremisme (oppfordring til vold) og dette er bakgrunnen for
kritikken av islam.

Hilsen
Blaatt.net

I Want You To Be Crazy Because You're Boring, Baby, When You're Straight

2009-07-28T09:28:00.000-07:00

Hallo igjen. Jeg måtte selvfølgelig svare på e-posten jeg mottok. Men det viktigste var å kunne opprettholde denne korrespondansen, siden vi (Skogen, Maria og jeg) hadde begynt å finne den mer og mer underholdene. Det er vi gledelig ikke alene om. Det er nok best hvis de tror at vi tar dem seriøst, sa jeg til min gode venninne Maria etter et par Gin & Tonic. Hun satte seg da ned og skrev en e-post hvor hun bestemte seg for å være min advokat. Skriv hva du vil og send sa jeg. Så det gjorde hun. Hun skrev følgende:

Til den det måtte angå. E-posten nedenfor ble sendt til min klient, Camara Christina Lundestad Joof i går,14.07.2009. E-posten har et sterkt rasistisk innhold, og min klient er mildt sagt provosert.
Vår første reaksjon i henhold til ett evt søksmål er derfor å henvende oss til dere, for å få klarhet i hvorvidt avsender; “regnemaskin@hotmail.com” er en representant for deres administrasjon, og om innholdet i nevnte e-post er representativt for “blaatt.net” sin linje.
Min klient og undertegnede hadde satt pris på deres samarbeid i denne saken, da nevnte e-post bryter en rekke paragrafer i både norsk straffelov og Norges grunnlov.
Jeg ser gjerne at all korrespondanse foregår via min klients epostadresse, som oppgitt ovenfor.
På forhånd takk for deres samarbeid.
Se nevnte epost under.
Mvh Louise Strand.

Dette var kanskje litt slemt. Jeg ser den. Men jeg er sykemeldt og jeg trengte litt underholdning i hverdagen. De 8 tilbakemeldingene jeg har fått på denne e-posten (uten å ha sendt et eneste svar etter overstående) er virkelig god underholdning. Jeg skal selvfølgelig sende dem en e-post å be om unnksyldning for lureriet (hvis de ikke har vært her inne og tittet enda)(<- jeg har mine anelser) og takke dem for at de har gjort bloggen min så utrolig mye mer underholdene.

TUSEN HJERTELIG TAKK

Den første mailen jeg fikk var så sinnsvakt lang, så jeg poster den i neste innlegg. Kanskje allerede i kveld. Jeg har hørt at man kan tjene penger på det her?

I'm Sick But I'm Pretty, Baby

2009-07-27T08:30:00.000-07:00

Oj oj oj. Siden sist har det skjedd mye. Åpninger, konserter, verdenskatastrofer, premierer, reising og sist, men ikke minst, korrespondanse med noen av landets herlige nasjonalister. Jeg mistenker at det kanskje kun er en av dem, muligens to. Ellers så er hele greia ett sånt "the wave" konsept. Hvor mange tåpelige ekstremister kan vi få med på det her? Eller så er verden et litt tristere sted enn man trodde når man var liten. Uansett. For litt over 2 uker siden fikk jeg en e-post fra en anonym avsender (ja, det er lett å være tøff på internett) regnemaskin@hotmail.com. Han skrev følgende som en kommentar til min forrige bloggpost.

Dine kommentarer her om blaatt.net viser vel at du reagerer på at noen tør å skrive sannheten?

blaatt.net er norges mest ærlige ideologiske webside som tør å si psykopatene midt imot.

Derfor er det ingen som tør å argumentere imot blaatt.net. Et søk på google viser ikke en eneste www side som argumenterer imot. Det er bare "å fysj og fy" kommentarer overalt. Akkurat slik religiøse tullinger reagerer på vitenskapelig fakta.....

Sitatene fra blaatt.net du gjenga er vitenskapelig bunnsolide fakta. F.eks. påstanden om kvinners manglende evne til logisk tekning har vært sendt på discovery der vitenskapsfolk har studert dette. Det er del av sosialpsykologi ved unviersitetet å undersøke hvorfor kvinnen er så emosjonell i forhold til menn. blaatt.net har vist til statistikk der kvinnen stemmer langt mer sosialistisk enn menn noe som bare bekrefter påstanden om at kvinnen er mer emosjonell. Vi vet også at praktisk talt alle oppfinnelser i verden er laget av menn, og i tekniske miljøer er det omtrent ikke en eneste kvinne (de klarer ikke tenke logisk og derfor kan de ikke drive med teknikk som er matematisk logisk). IT-fag er et svært godt eksempel. Hvor mange kvinnelige programutviklere for datamaskiner finnes det? Ikke mange. 95% er menn. Dette skyldes hjernemessige forskjeller og ikke kulturelle. blaatt.net tør å skrive sannheten også om forskjeller mellom raser og ikke bare kjønn. Negere er født dumme og det er et faktum og ikke noe synsing. Det dokumenteres side opp og side ned i rasisme artikkelen og det finnes ingen vitenskapsfolk som er seriøst uenig i dette.

Hjernen til hvite menn er overlegen omtrent alt annet når alle mentale evner summeres opp. Gulinger er litt flinkere i matematiske evner men hvite er flinkere i generelle logiske evner som filosofi. Fargete kvinner er de dummeste av alt. Spesielt negresser er rett og slett komplett idioter. Dette forklarer hvorfor negressehorene i Oslo ikke kan oppføre seg, mens alle andre kvinner kan oppføre seg uansett rase.

Jeg har ledd og ledd, og lagd en helt fantastisk underholdende tråd på underskog hvor vi diskuterer dette. Jeg tror ikke jeg har mottat så mye kudos i hele mitt liv. Men det blir bedre. Jeg ligger nemlig sykemeldt for øyeblikket, det viser seg at ME og 12 timers arbeidsdager ikke går overens. I tillegg leker jeg meg med litt lungebetennelse. Så jeg har masse tid for å si det sånn. Jeg sendte et litt tullete svar i håp om å holde korrespondansen gående, og hei som det gikk unna. Det ligger ca 9 e-poster å venter på dere, så underholdningen ender ikke her. Men det gjør overskuddet mitt til denne bloggposten. Morsomt er det uansett. Bare vent å se.

Everyone Is Talking About Jesus, Everyone Is Fucking My Princess

2009-05-28T08:04:00.001-07:00

Frem til jeg har noe mer fornuftig å si (og slutter med 11 timers arbeidsdager) vil jeg gjerne overlate ordet til noen som har mer på hjertet enn meg. Nemlig det nye "partiet" som vil inn i norsk politikk. Mine damer og herrer, I give you:

www.blaatt.net

Jeg bidrar med noen ymse sitater:

Siden drap og bruk av dyr som matproduksjon er lovlig avslører dyresexmotstandere sin egen hyklerske dobbelmoral når de tillater dette fordi de selv spiser dyr, men vil forby dyresex selv om det ikke eksisterer en eneste vitenskapelig undersøkelse som konkluderer med at sex med dyr er dyreplageri

Årsaken til at feminister vil stoppe menn å kjøpe seksuelle tjenester er primært fordi de vil ha total kontroll over mannen og kjempe for kvinnenes kollektive "ære" (sosiale status) påvirket av gammeltestamentlig jødisk eller islamsk ærebegrep. Derfor forbys kjøp og ikke salg. Årsaken til at islam er så opptatt av kvinnens ære er fordi kvinnen anses som mannens viktige eiendom og tap av kvinne betyr æretap også for mannen. I alle sosialistland er staten også veldig opptatt av å kunne beskatte alt og alle. Prostitusjon lar seg vanskelig beskatte og dette er et viktig økonomisk motiv for å forby det. Makt, ære og penger er årsaken bak lovverket men dette skjules bak løgner i sosialistland.

Menneskehandel slik definert over er praktisk talt alltid en myte som er oppfunnet av rabiate feminister som kun blir trodd fordi alle journalister i avisene støtter disse rabiate feministene. Det eksisterer ingen vitenskap eller spørreundersøkelser som støtter deres påstander. Derfor publiseres dette aldri av de som fremsetter disse løgnene. Når politiet hevder dette er et problem lyver de for å få mer penger. Selv anvender politiet ordet "trafficking" for å svindle til seg økonomiske midler. Engelske ord anvendes fordi ingen vet hva de betyr. Trafficking er forklart i engelsk wikipedia leksikon og betyr alt fra menneskesmugling til menneskehandel. Dvs. ordet er mangetydig og ikke nødvendigvis har noe med tvang å gjøre. Dette vil ikke politikere, journalister eller politiet at innbyggerne skal vite fordi da mister de enten penger eller makt.

Andelen kvinner som har interesse av kapitalisme og andre fornuftsbaserte systemer som ikke bygger på følelser er i vårt samfunn dessverre forsvinnende liten. Dette skyldes delvis at kvinner har en mer "emosjonell kjemi" i hjernen som gjør at de helt fra spebarnstadiet blir lei seg når de møter motgang og det faktum at kvinner ofte omgås andre mer sosialt og derfor får mindre tid til å tenke selv.

Jeg dør på meg, dette er skummelt underholdende. So long, suckers.

Lucky That My Breasts Are Small And Humble, So You Don't Confuse Them With Mountains

2009-05-06T18:27:00.000-07:00

Akkurat nå er jeg så blakk at jeg røyker donerte hvite prince sigaretter fra en rød malboro 10 pakning. Det sier en hel del.
Det har gått lang tid, og det er nok av kjedsomme detaljer jeg kunne fylt denne sårt etterlengtede posten med for alle dere lesere. Det kan også ende at jeg kun skriver dette for å få meg en link på den nye bloggen til Andrea.

Det jeg faktisk skal fortelle dere er om er en avgjørelse jeg gjorde for et par uker siden om å reise fra planeten. Det var akkurat som i The Hitchhiker’s Guide To The Galaxy av kjæreste Douglas Adams. I denne boken, - ja jeg sier boken og ikke bøkene, for jeg har dem alle i ett stort bind og det er enklere å forholde seg til en ting enn det er til flere ting, sånn er det bare ( og ja, jeg sier boken og ikke boka, for jeg er nemlig så jævlig fin på det) – så forklares det, hvis jeg nå husker riktig, om den første mannen som forlot planeten, og årsaken hans. Han forlot oss alle fordi han en dag, etter å ha kjøpt en boks med tannpirkere, fant en bruksanvisning på hvordan han skulle lirke denne flisa inn i kjeften og fjerne matrestene. I det øyeblikket mistet han troen på menneskeheten.
Mitt øyeblikk tok sted på flyplassen i Nice, Frankrike, den 22 April 2009. Der så jeg noen store plakater som hang strategisk plassert på nesten alle tilgjengelige vegger om piratkopiering og forfalskning. Jeg var ikke klar over at ramifikasjonene for å kjøpe eller gå med en fake Gucci-veske er 300 000 Euro i bot eller tre år i fengsel. Slagordet til denne skrekk-kampanjen var intet ringere enn

COUNTERFEITING IS A MENACE TO SOCIETY

Nei, nei, nei, nei, nei. Voldtektsforbrytere, barnemishandlere, religiøse fanatikere, våpenindustrien, Siv Jensen og Verdensbanken is a menace to society. Fake Prada er ikke det. Jeg håper at svineinfluensaen enten tar dem eller at den tar meg. Dette finner jeg meg ikke i.

Sing Me A Song To Set Me Free, Nobody Writes Them Like They Used To So It Might As Well Be Me

2009-03-05T18:17:00.000-08:00

Hvis jeg holder pusten lenge nok så må enten følelsene som holder meg våken om natta gå over, ellers så må jeg besvime og deretter falle i en dyp søvn. Gjerne koma. Jeg kan være en komatøs, jeg (det er kanskje ikke det det heter). Jeg har ikke sovnet før 6 om morgenen på 8 dager. Arbeidsdagen venter ikke av den grunn. Jeg blir mer og mer overbevist om at jeg mister fatningen. Litt sånn;

Hvis jeg ikke skriker nå så blir jeg gal, hvis jeg skriker nå så er jeg gal

The lesser evil, lizm.
Idun har tegnet et portrett av meg hvor jeg knuser små menn med grønne kjortler, med en gitar, min gitar, og andre rosa menn prøver å trenge seg opp fra bakken under meg, men den lilla lederen deres stopper dem og sier

IN TIME

med et groteskt smil om munnen. Jeg har hengt den over pulten.

Her om dagen drømte jeg at jeg bodde i en villa med Pierce Brosnan. Jeg drømte at vi var lykkelige. Han er jo Pierce Brosnan, for christs sake. Men så kannibaliserte han meg, med kompisene sine. De prøvde ihvertfall, men jeg fikk overtalt dem til at de ikke kunne drepe meg, at hvis jeg skulle dø så skulle jeg faenmeg ta livet av meg selv, og at han skyldte meg såpass. Så han gav meg en skalpell til å kutte pulsåra mi med, men jeg angrep han med den istedet. Så løp jeg avgårde, men de hadde spist halve skinnleggen min, så jeg mistet balansen og falt av et fjell.

Jeg tror jeg skal legge meg nå. Før jeg begynner å tro at gardinene brenner igjen. For de av dere som leser dette så lover jeg å slutte å blogge etter halv 4 om morgenen, jeg tror ikke det er sunt, og jeg skal blogge om hyggeligere ting.

(denne bloggen var egentlig dedikert til Marit for å få henne til å begynne å blogge igjen, men jeg tror kanskje jeg skal dedikere en mer fornuftig blogg til deg senere, midt på dagen, jeg lover)

There May Be Years Until That Day My Dreams Will Match Up With My Pay

2009-03-01T11:52:00.000-08:00

På torsdag fikk jeg en telefonsamtale fra et ukjent nummer. Det var Lise som ringte for å spørre på en særdeles aggressiv måte om det var jeg som hadde hakket meg inn på facebooken hennes og skrevet ”Lise er en hore” i statusen hennes. Det var det ikke. Når hun spurte om jeg løy ga jeg klar beskjed om at i vårt forhold så er det hun som er kjent for å lyve, og ikke meg, og så ba jeg henne ha litt selvinnsikt og så sa jeg at hun var patetisk.

Hadde det vært meg hadde jeg tatt cred for det, for hysterisk morsomt, ja det syns jeg at det var. Jeg humrer faktisk litt fortsatt. Det er tydeligvis flere som ikke liker henne. Men jeg kjente meg også litt ferdig. Det er et kongerike, ikke fult så langt unna som man kanskje skulle tro, og det heter Passiv Aggressivia, hvor jeg har en tendens til å være dronning, og Idun hersker ved min side. Hun er helt klart kongen. Men nå tenkte jeg at jeg kanskje skulle flytte. Jeg vokser som person, og snart har jeg sikkert finni meg sjæl. Jeg hadde til og med en hel samtale med Mats, om Lise, uten å begynne å grine, skrike eller holde inne trangen til å knuse noe. Han for eksempel. Da tror jeg også at jeg er kommet til det punktet for jeg skal slutte å ubevisst sensurere bloggen min for ekskjærestenes skyld. Selv om jeg har en skeiv tendens til å snakke uten filter, men noen mennesker liker det i andre. På en god dag tror jeg faktisk at jeg kanskje fortsatt er sjarmerende.

Bartenderen heter Jostein og kom bort til bordet mitt for å fortelle meg at han hadde vært på fjellet i helgen, så han kunne ikke komme på konserten, men han håpet at den gikk bra, og at han skulle prøve å komme på neste. Og han skal kjøpe CD’n. Og han står på snowboard, og lurte på om jeg gjorde det samme. Det gjør jeg ikke. Og jeg begynner å grine mer i bakken enn Julie gjør. Men det var hyggelig at han spurte.

Jeg klarte også å si at slik ekstremsport var det bare idioter som drev med, og at jeg ikke har høydeskrekk, jeg har sunn fornuft.
Jeg kan ikke være sjarmerende hele tiden da. Men jeg har kjent Andrea i evigheter, siden barneskolen, noe som jeg tror gjør henne til min eldste venn, og hun liker meg fortsatt. Det er jeg temmelig sikker på, så jeg kan umulig være så ille.

You're Loosing Your Mind Again

2009-02-16T17:17:00.000-08:00

Jeg trenger ikke en mekaniker, jeg trenger sinnsro. My God. Harselering i bloggen, neste.

Jeg har gjort masse dumt i det siste, jeg har gjort så masse dumt at jeg ikke har turt å blogge. Og jeg har syntes at så mange mennesker har vært så dumme at jeg har hatt lyst til å blogge.

Kjekke bartenderen jeg er avstandsforelska i:
Hei, jeg tror jeg så deg på TV i dag, det var skikkelig kult!

Camara: (panisk blikk, rødming)
Åh, jaha ja, så du er typen som sitter hjemme kl 4 på dagen og ser på fjortisprogram?

(rømmer fra åstedet)

Jeg pleide å være fryktelig sjarmerende. Det er noe som har skjedd.
Jeg anbefaler ihvertfall ikke noen å trekke tarotkort på problemene sine midt på natta. Det er dødsskummelt. Det skremte meg til å tørre å gå ned til baren igjen (den ligger beleilig nok til rett over gata, så jeg må heretter gå en drøy omvei til trikken, eller begynne å kun sitte på med nr 19) og stotre frem at jeg spiller på by:Larm denne torsdagen kl 00:30, hvis du uansett skulle på by:Larm, da, for det hadde vært hyggelig, men bare hvis du skal altså, så eh, jah, det var egentlig det, nå er jeg pent nok nødt til å gå for jeg føler meg litt pinlig berørt, men takk for, ehm, oppmerksomheten, som sagt, torsdag, eh, youngstorget, jah, hadet da. For så å fake at en lue som lå glemt ved baren var Kristine sin, noen den ikke var, så jeg er pent nødt til å gå ned å levere den tilbake. Faen.

Mona, hvor er du? Kom hjem davel.

Me For You And You For Me, Alone

2009-01-29T17:02:00.000-08:00

Jeg leser bloggen til Andrea støtt og stadig og tenker at nei, nå får det være nok, det er aldeles ikke slik verden fungerer, så utrolig dum hun har blitt. Men så hører jeg på Dan Fagerquist og tenker at jo, kjærligheten fungerer kanskje, den finnes muligens til og med, men kanskje mest for de menneskene som ikke har ekskjærester som sier jeg er lei for det hvis jeg ødela deg, det var overhodet ikke intensjonen, og det er vanskelig for meg at du er det, eller andre ekskjærester som insisterer på at du var ødelagt før jeg møtte deg, det er overhodet ikke min skyld at du fungerer annerledes enn oss andre, og i tillegg har man de tilfeldige forbipasserende som kaller deg emosjonelt handicappet, blandt annet din egen mamma. Men det er greit, for jeg fungerer, og jeg skjefter på Giske, og på Ellen Horn, og jeg har ikke dårlig samvittighet, for for en gangs skyld så har jeg noe viktig å komme med som de andre ”viktige” menneskene trenger å høre. Og da betaler de meg for å rådføre dem. Og da er det greit at jeg foretrekker å kaste rødvinsglass i bakken fremfor å holde folk i handa.

Og idun er fin, for hun er min Christina mot min Meredith, for de som forstår. Og jeg er blitt invitert på date med en helt særegen facebookevent kun for meg, selv om jeg måtte sette meg opp på not attending fordi jeg spiller i et band som gulper i seg det ene fragmentet av sosialliv som ikke jobben min allerede har tatt.
Men idun og jeg møtte en jente på 7/11 som tok en bit av pølsa mi (jeg har en iboende trang til å skrive pølsen min, men det føltes feil grammatisk) og så ranet hun smågodtbåsen på 7/11 og løp bak kassa og spiste en donut og to muffins og begynte å selge alt i butikken for 6,50 kr, og mannen som egentlig jobbet der ble aldeles paff og begynte å sortere avisene. Idun er mitt vitne. Hun tror forresten at en kjekk bartender prøvde å sjekke meg opp, og jeg ler og håper for egoet mitt sin skyld at hun har rett, som vanlig.

Jeg skal fortsatt prøve å blogge om Cuba, men det inngår i 2008, og noen vil forstå at jeg prøver å glemme det og.

Maybe I'll Never Die I'll just keep Growing Younger With You, And You'll Grow Younger Too

2009-01-19T15:17:00.000-08:00

i dag våknet jeg i godt humør for første gang på lengre enn jeg har lyst til å huske. Dette til tross for at jeg kun hadde sovet i 3 timer, vært på whisky og øl fylla, og skulle allerede vært på blindern og hatt min første forelesning i mitt nye fantastiske emne; Teaterteori og Manifester, som jeg gleder meg vilt til. Jeg trengte ikke engang peptalke meg selv til å begynne dagen med et skeivt smil til speilet, og nå som det er blitt natt så føler jeg meg bra. Jeg elsker Oslo om vinteren med all denne snøen, og da kan trikken være sen og kaffen være kald og folk kan klage så mye over snøen i facebookstatusene som de bare orker.De gidder jeg ikke gå på cafe med.

i morgen skal jeg holde innlegg på lederforummøtet til KKD (Kultur og Kirkedepartementet for de som ikke så langt inni gamet) og jeg har drømt at Giske kannibaliserte meg på bordet foran sjefene for alle institusjonsteatrene i landet. Når jeg snakket med mamma om nervene mine foreslo hun at jeg bare skulle se dem for meg nakne. Hvis jeg i natt drømmer at jeg blir kannibalisert av en naken Giske foran en naken Vidar Sandem så skal hun faenmeg få høre.

Julie, vi er gang, bruke googlehjelp er juks, men for å være fair and square så skal ikke jeg bruke mye fra mine sære electronicastøy band og du bannlyser de fleste musikaler. Deal?

Erase / Rewind

2009-01-08T22:05:00.000-08:00

Klokken er 06:55, det vil si 5 på 7 om morgenen og jeg er ikke det minste trøtt, fordi jeg har ødelagt døgnrytmen min så til de grader. Og jeg skal i et møte om 5 timer og lurer på om det kanskje ikke bare er best å døgne, men det er en tåpelig ide, det vet jeg jo, og man skal jo som regel prøve å sette et godt eksempel når det nye året er begynt, og heller forfalle etter hvert så man kan forbedre seg på begynnelsen av det neste året uten å måtte gjøre så uendelig mye fremgang hvert år. Ikke sant?

Jeg pleier å starte det nye året akkurat som alle de andre, med en oppsummering av året som har skjedd, men ikke i år. 2008 var en jævla drittår og det tilhører glemselens fortid, samtidig som jeg har tenkt å lære av alle feilene som foretok seg, uten å aktivt tenke på hvordan jeg egentlig lærte å bli som jeg blei. Men jeg skal selvfølgelig blogge om hvordan 20 dager på Cuba var, men ikke nå. Men jeg kan tease med at det innebærer offentlig masturbasjon, 7 timers eksorsisme og barnemishandling, homofobi, griseslakt, grottevandring, sukker og dreadlocks. Med mer.

For nå vil jeg bare si at jeg var naiv som trodde jeg kunne reise fra alle problemene mine. Det går ikke. I hvert fall ikke i det sekundet du innser at ett av hovedproblemene dine er familien din, og at du faktisk har begitt deg ut på familieferie.

Godt Nytt År kjære venner, jeg tror faktisk at dette året blir jævlig bra

When There Is Nothing Left To Burn You Have To Set Youself On Fire

2008-12-11T08:45:00.000-08:00

Jeg skulle egentlig blogge, blogge om hvordan London var uten lommebok og mobiltelefon, og det faktum at jeg ikke fikk møtt Kat (ingen mobiltelefon), men at jeg fikk møtt mange andre, litt om de flotte folka, de mindre flotte folka, om det nye lommeuret mitt og masse om Bjørnar, men det har jeg ikke tid til, for jeg har omgangsyken og reiser til Cuba om 5 timer og i etasjen over meg lager mormor ribbe, noe familien vår ikke har hatt til juemiddag på 46 år, ergo: jeg har aldri smakt det. Men jeg er spent. Mormor sa at uhellene mine på turen til London var universet som prøver å signalisere at dit skal jeg ikke flytte for da får jeg garantert et nervøst sammenbrudd og selvmordsangst innen det første året er omme. Bli i Norge og gå på teaterhøgskolen du, det sa hun. Nervøse sammenbrudd og selvmordangst kan man vel ha overalt tenkte jeg, og at den dama der skulle faenmeg hatt en egen blogg. Jeg får heller gi litt plass til henne på min.

Jeg kommer til å savne dere trofaste lesere, haha, dvs, Marit, send meg en tekstmelding, jeg har ikke nummeret ditt. Og alle som vi ha et postkort hvor jeg skriver om hvor deilig det er å gå i sommerkjolene mine igjen mens dere sitter å fryser i snøen har bare å sende meg fullt navn og adresse på en sms, så kommer ett seilende inn midt i julestria. Fordi jeg er så himla glad i dere, liksom.

Ta vare på rommet mitt Mona, bare drikk av alkoholen min hvis du blir tørst, jeg har aldri noe mat.

I Am Not Fun And I Am Not Interesting, Perhaps I Am Not Interested In you. But Neither Are You.

2008-11-19T13:54:00.000-08:00

På søndag var jeg på Tricky konsert, og det var nydelig. Nydeligst av alt var bassisten, Kat, jeg ble jævlig sjarmert. Jeg ble så sjarmert at jeg ikke kunne dra fra Rockerfeller uten å fortelle henne på en eller annen måte at jeg var sjarmert, så jeg skrev en lapp og ga den til mannen som solgte t-skjorter og plakater. Der sto det noe som

Hi Kat, I think that’s your name, I just wanted to tell you that you were really great on stage today, and if you happen to be just the tiniest bit of gay and don’t mind girls buying you beer, then give me a call at +4795915955, and I’ll buy you one.

Camara

(ja, jeg var full) T-skjorte mannen sa at han skulle sørge for at hun fikk den og fortelle henne at han syns at jeg var veldig pen, altså.

15 min etterpå sitter jeg enda fullere på revolver og der får jeg en tekstmelding fra Kat hvor hun sier at hun veldig gjerne vil ta en øl med meg, men at de drar om en time, men hvis jeg fortsatt var i nærheten så kunne jeg jo komme backstage, for der hadde de masse øl. I ettertid viste det seg at det ikke kun var øl, men champagne og østers og scampi i tillegg. Jeg skal ha en sånn raider den dagen jeg blir superstjerne. Så jeg hang på backstagen med Tricky og spiste østers og anstrengte meg hardere enn noensinne for å ikke bli en siklende fjortis med hormonproblemer. Det funket nesten, jeg klarte i hvert fall å dy meg fra å løpe rundt å ta bilder av alle sammen. Jeg vet ikke om Kat er ”the tiniest bit of gay” men hvis jeg ombestiller London billetten min så jeg blir der til 3. desember i stedet for 1. så kunne jeg spandere en øl på henne der, i tillegg får jeg besøkt noen skoler jeg vil gå på. Så jeg tror jeg skal besøke Ryanair nå og godsnakke litt med budsjettet.

I Kill Time As Time Kills Me

2008-11-16T06:47:00.000-08:00

Helvete, jeg har så mye å blogge om. Men jeg hater for lange innlegg, jeg orker aldri lese de selv engang, og de er et kritikktrend ute å går i bloggerverden nå. Men jeg kan først og fremst fortelle hva jeg burde ha blogget om:

- de dødsstore forskjellene mellom resten av Europa og Norge, spesielt i Serbia

- hvordan jeg holdt på å slå ned en tenåringstigger med en baby i armene

- hvordan jeg reiste frem og tilbake til Stockholm til konferanse på 14 timer, fordi jeg var barnslig og ville sove i min egen seng

- tilstandene på asylmottakene i Serbia og hvordan jeg bodde der i en uke

- at jeg møtte Mona tilfeldig på Karl Johan en onsdagskveld i 10 tia, og vi bestemte oss for å feire det med rødvin på Tullins Cafe, og der satt plutselig Frida med jobben sin, og at vi måtte feire det og

- den horrible opplevelsen av å plutselig ha alt for mange ekskjærester og tidligere sexpartnere fanget på samme utested

- gitt dere en guide på hvordan være neger i Beograd når landets største nasjonalist og nynazistorganisasjon har marsj gjennom byen når du prøver å shoppe

- hvordan jeg ble verdens største hore når bandet mitt fikk betalt 20 000 kr for å spille i 20 minutter på McDonalds 25 årsdag i Norge, etter at jeg har boikottet dem med mine kramperaddistendenser i over 5 år av mitt korte liv

I stedet skal jeg informere dere om at jeg, til tross for min feilfrie og nærmest perfekte engelsk presterte å si på nyhetene til Serbias største TV kanal at

- uhm, my name is Camara, I’m 20 years old and I’m from Norway and I think everybody should fight against fascism, because it’s wrong, and it’s bad and it’s really wrong.

12:46 AM

2008-10-30T16:48:00.000-07:00

.
.
.

og d er alt annet enn lett og se deg seile din vei... om jeg kan si det slik. Kanskje jeg bygde båten og satt opp seilet, men det var faen ikke meninga du skulle sette deg oppi...uten meg.

(Jeg kan ikke parere slikt.)

I Hold Back My Laugh As You Burst Out Your Tears

2008-10-26T09:51:00.000-07:00

På flyet fra Bergen satt det en veldig søt gutt i midten av 20 årene ved siden av meg, og han gav meg et stort smil når han satte seg ned, men etter 11 timers reising med buss, ferje, tog og fly det siste døgnet så var jeg litt sliten, så jeg gav ham en grimase tilbake. Det var jo ikke meningen. Etter 4 minutter så sovnet han, og hele turen satt og tenkte at det var jo ikke veldig hyggelig gjort av meg, mens jeg hørte på PJ Harvey. Så jeg kvinnet meg opp og skrev en lapp som jeg, etter veldig mye om og men og en del turbulens, fikk lagt i lomma på den turkise joggebuksa hans. Der sto det

Du er søt når du sover

Ingenting mer, ingenting mindre.
Rett etter så våknet han, og så jeg gikk det opp for meg at hvis han så denne lappen mens jeg fortsatt satt ved siden av ham, så kunne dette bli særdeles pinlig for meg. Da ble jeg utrolig stresset, og vred meg godt i setet mens kapteinen sa at vi gikk inn for landing på Gardemoen. Plutselig så tar han meg på hånda og sier

Du ser litt nervøs ut, er du veldig redd for å fly? Kapteinen vet akkurat hva han driver med altså, så du trenger ikke være redd, litt turbulens er helt normalt.

Jeg elsker å fly, på samme måte som at jeg elsker å være på båter, jeg er i konstant bevegelse, uten bakkekontakt, og den ørlille sjansen som finnes for at flyet skal styrte gjør meg absurd rolig og fredelig. Men det kunne jeg ikke si, så jeg faket litt flyskrekk, og det hadde han stor forståelse for. Når vi hadde landet så sa jeg takk for hjelpen, og så kom jeg meg derfra fort som flint. Jeg liker tanken på at denne fyren (jeg har ingen anelse om hva han heter) som jeg etter all sannsynlighet aldri vil møte igjen, vil få en litt bedre dag, i hvert fall et lyspunkt, når han leser lappen min. Den er vel allerede lest, kanskje.

Jeg skulle blogge om mailen jeg fikk av Lise, og mailen Idun fikk av Lise, og hvor triste og latterlige de er, og jeg skulle blogge om hvordan jeg dro med meg 7 mannlige bandmedlemmer til mormor og morfar kl 4 i natt (etter stilt klokke), men det har jeg ikke tenkt å gjøre i dag. Kanskje i morgen. Nå skal jeg spise middag og drikke rødvin.

I'm A Mover, I'm A Shaker, I'm A Honeymaker

2008-10-22T15:41:00.000-07:00

- Er man smart så er man trist,

sa Stefan til meg når han var på besøk i dag. Og da ble jeg litt trist, men jeg følte meg ikke særlig smart. Jeg er ikke særlig smart nå heller, jeg burde ha jobbet med del-rapporten min til kulturrådet, jeg burde skrevet artikkelen min om Skeiv Verden til Samora og jeg burde vært stresset over eksamen og krampe lest. Men det gjør jeg ikke, jeg blogger om meningløse ting, drikker te og vurderer å gå i fryseren og hente meg litt is. Hadde det ikke bare vært så langt.

I dag trippelbooket jeg meg. Ikke type jeg har 3 kaffeavtaler, faen, jeg slår dem sammen til en, selv om dere ikke er helt sosialt kompatible. Jeg skulle spille konsert i Tønsberg, ha teater med 15 ungdommer og være på kurs med kulturredaktøren i Aftenposten, samtidig. Først og fremst bestemte jeg meg for å gå på cafe med Charlotte. I helgen skal jeg spille konsert fredag og lørdag, være på konferanse i Stord, og på et seminar i Oslo. Samtidig. Til og med jeg vet at det ikke går. Men det er faktisk helt greit akkurat nå. Mitt største dillemma er om jeg skal hente is, og om jeg skal se The Dark Knight, se en gammel episode med Buffy eller finne frem en bok, og i så fall, hvilken bok? Så lenge det ikke er pensum så kan det jo nesten være det samme. Ajajaj. Kanskje jeg heller skal sette på litt musikk og synge og danse foran speilet. Jeg har tross alt ME, og jeg blir jo bare verre av å stresse hele tiden.

Jeg skal spise is, danse og bruke isskjeen som liksom-mikrofon, akkurat som når jeg var liten. Puh. Det var nok harde avgjørelser for i kveld.

(jeg håper du slapper like mye av som meg når du leser dette, det er viktig)

So If I Sit By You Or If You Sit By Me, We Won't Exchange A Word, And If I Think Of You Or If You Think Of Me, It Really Is Unheard

2008-10-13T15:39:00.000-07:00

- En ting er at faren din driver med narkotika, og sitter i fengsel og er kriminell og sånn, men han trenger da vel ikke utnytte trygdesystemet også? For det syns jeg ingenting om.

Frida Karina K. Rusnak

Jeg gir stort sett faen i rom, men jeg har problemer med tid, sto det i yndlingsboken min i 8. Klasse. Jeg syns at tid er vanskelig. Det er så utrolig lenge til jeg reiser til London, alt snegler avgåre, men sist jeg sjekket så var det 22 dager til jeg skulle levere kvalifiseringsoppgaven min i Elite- og Folkekultur fra 1500-tallet til i dag (ja, emnet heter faktisk det), mens nå er det bare 8. Jeg skjønner ikke helt hvordan det gikk seg til. Jeg forklarte til Mona at jeg gledet meg så fælt til å dra til London så jeg fikk vært litt alene, men da påpekte hun bare at jeg er veldig mye alene her i Oslo også, da. Og det er for så vidt sant, men jeg hviler meg på at det er annerledes. Jeg elsker å være emo. Reiseruten har forsåvidt ekspandert til Stockholm også.

Hver gang jeg ser en ledig parkeringsplass i nærheten, på et område uten skumle skilt, så tenker jeg at her kunne du satt bilen din.

Mamma sier at ting alltid ordner seg til det beste, og at jeg er helt lik som henne, med en viss tristhet i blikket. Da har jeg lyst til å skrike ”jeg vi’kke, jeg vi’kke, vi’kke, vi’kke, vi’kke!” selv om jeg er veldig glad i moren min. For alle har lyst til å være unike og spesielle og bla, bla, bla. Og på en måte så er du faktisk det.

I dag foreslo Idun lite subtilt på facebook siden til Lise at hun kanskje burde oppdatere boklisten sin. Lise skjønte den ikke, og sa at det var lenge siden hun hadde oppdatert, og kanskje Idun hadde noen gode forslag til henne. Da sa Idun:

- Du er jo veldig god til å synge da...

Da skjønte Lise den tydeligvis, for hun slettet alle spor av samtalen på sin egen og Iduns wall, og så slettet hun Idun.

De som ikke skjønte den burde sjekke ut en bok av Kim Hiortøy.

I'm Leaving And I'm Not Coming Back, Baby

2008-10-05T12:24:00.000-07:00

Jeg tenker at det er litt merkelig at jeg fortsatt bor i dette landet, når jeg til enhver anledning prøver å rømme herifra. Så det har jeg tenkt å gjøre. Fra 4. Til 9. November er jeg i Serbia, mer bestemt Beograd på konferanse. 12. desember stikker jeg 20 dager til Cuba, men det er familieferie, og det kvalifiserer ikke på noen som helst måte som en avslappingsferie. Jeg kommer til å trenge ferie etter ferien. Men da har jeg ikke tid, så jeg reiser nå (snart). Mellom 2 eksamener. Men jeg syntes å huske at det var så dødsbillig med billetter til London. Det virker ikke sånn nå. Fra 27 november til 1 desember er i hvert fall London stedet å være. Alene og halleluja. Jeg skal vandre og rangle og danse og tusle rundt alene i gatene og bruke penger jeg ikke har og drikke øl jeg ikke trenger, men har lyst på. Jeg skal hilse på gamle venner og nye venner. Og jeg skal overhodet ikke savne Norge. Nok er nok.

Hvis du kunne reist hvor som helst, hvor ville du dratt?
Personlig er jeg veldig fornøyd med reiseruten min.

Sannheten Ligger I Tittelen, Resten Er Egentlig Bare Pisspreik

2008-09-24T02:16:00.000-07:00

Noen ting kan ergerlig nok ikke dusjes bort. Som sorg, for eksempel.
Nå har nye sesonger av både Dexter, Greys Anatomy og Heroes satt i gang, så da har jeg noe å okkupere nettene med, nå som jeg har valgt å tilbringe dem alene. Jeg håper det blir bra. Jeg prøver å unngå et vakuum (visste du at det staves med to u’er?) hvor jeg kun konsumerer alkohol og arbeider. Selv om jeg elsker arbeidet. Og arbeiderne.

I går tenkte jeg meg ordentlig om i forhold til jobben min, med tanke på at jeg føler meg på tynn is hver gang jeg prøver meg på noe konstruktivt, og kom frem til at jeg lever av teater. Teater betaler husleien min, og det hadde jeg ikke forventet at det skulle gjøre før jeg var minst 32 år gammel. Da kan man jo egentlig ikke klage, så jeg skal virkelig ikke gjøre det.

På lørdag spilte jeg konsert på Blå, og det har jeg også alltid hatt lyst til å gjøre, og om jeg får si det selv (og det gjør jeg som vanlig) gikk det dritt bra. Jeg rappet og greier, herregud og satan.

Når ting går dårlig på familiemiddager (og det gjør det som vanlig) tar moren min seg en Carlsberg og later som at hun er full. Slik skifter jeg og broren min tema. Det er enklest når det er hun som fører samtalen.

Jeg har bestemt meg for å hilse til Marit, for hun sa at hun faktisk leser denne bloggen, kan til og med hende at hun liker den litt, og hun sendte meg en tekstmelding som jeg aldri svarte på, så hvis du faktisk leser, Marit, så svarer jeg like gjerne her.

- Var i Oslo, drikker gjerne øl neste gang jeg er i byen, med mindre du kommer hit først!

(Jeg savner deg, Therese, hvor er du? Ta en pause fra Blindern og kom og drikk te)

Jeg fikk forresten senest i går høre at jeg har sinnsvakt mange Walkout-stories. Type "blablabla - og så gikk jeg" Det kan stemme. Jeg skaper en konflikt og så går jeg. Akkurat så konfliktsky er jeg.

Når gikk du fra en situasjon sist?

I'll Make You Wish You Had A Gun

2008-09-16T16:13:00.000-07:00

I dag drakk jeg øl med Henrik. På Shabeen, og der er det en jukebox og vi koste oss med Beatles og Frydenlund og jeg var Misunnelig ( med stor M) på Henrik sin iPhone, den legger til og med Tarot kort for ham. Hvor absurd (og dødskult) er ikke det? Uansett, plutselig kommer det en gjeng med gutter i midten av tyveårene inn og begynner å trikse litt med jukeboxen, og de setter på Postgirobygget. Idyll av Poistgirobygget. Jeg hater den låta. Så jeg gikk og la på 20 kr så jeg kunne velge de neste 5 låtene, og satte da på (i denne rekkefølgen)

- Sergeant Peppers Lonely Hearts Club Band av Beatles (så jeg kunne drikke opp ølen min, deretter fulgte)

- That Don’t Impress Me Much av Shania Twain
- 5ive ave 90-talls boybandet ved samme navn, altså 5ive
- You’re Still The One av Shania Twain
- Feel av Robbie Williams

Da Shania – vi er på førstenavnsbasis nå – begynte å runge i den irske puben som eies og driver av en inder som liker Evanecence, tok vi beina fatt og lo hele veien til T-banen.

Jeg Elsker Deg. Gjør Som Du Vil.

2008-09-14T14:10:00.001-07:00

Jeg har lillesøsteren min på besøk, og vi ble stoppet på gaten og spurt om vi var tvillinger da vi var på vei til 7/11. Og hun ble sjekket opp av en bussjåfør som spurte om hun var ny i byn siden hun var så usikker på hva tin kostet og om hun var voksen. For hun er 17. Hun ligger i senga mi og leser og spiser kinamat, jeg sitter foran dataen og later som at jeg jobber så hun skal syns at storesøsteren hennes er litt viktig. Men jeg blogger jo bare. I dag var jeg på Andy Warhol utstilling med Simon og Eir, og det var koselig. Og man trenger ikke møtes ofte for å være veldig gode venner, selv om det er viktig å ivareta forhold. Ellers så har de sex med eksen din. Sånn er det. Noen ganger trenger man å bli passet litt på og andre ganger må man passe litt på andre. Jeg har tenkt å ta med meg Ari og reise, bare for å komme seg bort. Så neste uke tar jeg han med meg til Gøteborg. Det viktigste er å krysse landegrensa tenker jeg, for å legge alt litt bak oss. Vi sier Fuck You(!) og viser fingeren til Norge.

Jeg drikker te. Jeg drikker verdens beste te, bokstavelig talt, te serien jeg drikker heter Rishi Tea og vant 7 av 7 gull under te – VM i sommer. Og jeg har 23 bokser. Fordi onkelen min importerer de. Hurra! Det er bare å komme å drikke, jeg har tenkt å arrangere en liten tesmakingskveld for de spesielt interesserte.

Familien min skjemmer meg bort fordi mormoren min hadde meditert og kommet frem til at jeg ikke er mottakelig for kjærlighet. Det er tydeligvis et problem de begynte å bekymre seg for når jeg var liten. Problemet med de to ”næ’an” som mamma så pent sier på letterre utvannet mosjøværing. Problemer med næring og nærhet. Det er næring i te, så det så. Mormor og morfar har brukt 6000 kr på IKEA for å dekorere rommet mitt og innrede det i Feng Shui stil. Jeg har et gigantisk skap, det er 236 cm høyt og 60 cm dypt og 150 cm bredt. Jeg elsker det.
Jeg tilbydde med å betale halvparten, mamma har sagt at hun kan betale for halvparten ( for saken hennes er ferdig og plutselig kommer jeg ikke fra Sandefjords minst møblerte hjem lengre) og de insisterer å betale for halvparten. Så da har jeg tenkt å lure meg unna, for jeg er i hvert fall mottakelig for materiell kjærlighet. Det får duge så lenge syns jeg, så lenge jeg smiler og lyver om hvor mange sigaretter jeg røyker om dagen så er de fornøyde.

No, I Don't Know Who That Person Is, I've Never Seen Her Before In My Life, I Swear To God

2008-08-21T18:43:00.000-07:00

Dette skriver jeg slik at jeg i ettertid kan se på det selv og le forhåpentligvis. I skrivende stund er kl 03:42, og jeg har nettopp sitti i senga mi og kjederøkt mens jeg har sett på klissete film med Cameron Diaz og Kate Winslet. Holliday heter den. Plutselig ble jeg sulten, man blir ofte det under kjærlighetskomedier, jeg mistenker at det kan være trøstespising. Så Camara beveger seg mot 7/11, ikledd gummistøvler, sommerkjole, poncho og paraply. Der er det fullt av dritings frognerfolk; frognerfitter og pappagutter på vift. Og da følte jeg meg fryktelig alene, paranoiaen tok meg og jeg tenkte at nå tenker alle – stakkars lille tulle, er a her helt alene mens vi andre står og mesker oss og råkliner i køen – jeg trodde også at 7/11 fyren smilte nedlatende/medfølende til meg (i ettertid tror jeg egentlig at han bare var sliten), så når jeg skal få maten min, pasta carbonara i en boks, så sier jeg spontant, og kanskje litt for høyt:

-kunne du vært så snill og gitt meg 2 gafler takk? Jeg trenger nemlig det..

for så å storme ut, og velte en eller annen Preben Maximus den andre, halvveis over ende. Herregud. Jeg henger meg selv (ut på nettet)

All The Time You Thought I Was Coming, I Was Trying To Remember Your Name

2008-08-19T16:30:00.000-07:00

Jeg tenkte jeg skulle blogge. Blogge uten bitterhet, men jeg syns at det er vanskelig. Jeg er bitter, og jeg skulle virkelig ønske – selv om kanskje ikke – at jeg var et større menneske med ett større hjerte, mer mottagelig for tilgivelse, men så hører man på ”du solgte våre hjerter” av Lisa Ekdhal (jeg kan ikke skrive på svensk), og så tenker man faen heller, noen ting fortjener kanskje ikke tilgivelse, og jeg er ikke så stor. Er du større enn deg selv kanskje?
Jeg skulle ønske at jeg fikk sove, og jeg skulle ønske at jeg ikke hadde så mye mareritt, i stedet spiller jeg NeverWinter Nights til krampa tar meg, og skyr folk. Selv om det er koselig med folk i blant. Men ikke hele tiden. Ikke hver dag engang. Sosial Junkie, jommen sa jeg smør. I dag har det vært mye folk, men det var Andrea, Maria og Ylva, og det er litt annerledes. Til tider fredelig.

Jeg henger med ham, og later som at alt er bra, for jeg havner tilbake i den modusen hvor jeg undertrykker mine følelser for at han skal ha det bedre, men allikevel så lyver jeg å sier at jeg skal på do, men ender opp med å gråte isteden. Heldigvis har jeg sminkefjerner der. Det er viktigst å se pen ut, ikke sant?

Jeg var i to begravelser forrige uke, i den ene presterte presten å fortelle en lignelse om Jesus, hvor han går på vannet, og Peter går for å møte ham, men holder på å drukne. Da skriker han ”hjelp meg herre, jeg går under” og Jesus løfter ham opp. Presten kjente en kvinne som hadde lidd av kreft, og hun var så redd for døden at det eneste hun klarte å si var nettopp ”hjelp meg herre, jeg går under”, hver natt, på repeat. Denne kvinnens tro på Gud kurerte henne for kreft. Dette sier du ikke i begravelsen til en mann som døde av kreft mens barna hans hører på.

I den andre begravelsen, fortalte presten om når Lazarus, en venn av Jesus døde av sykdom så gråt Jesus. Jesus gråt. For til og med Gud gråter når han møter døden. Jeg er ikke religiøs, men jeg syns at det var vakkert sagt. Som regel når religionen kommer inn så faller jeg litt ut.

Noen ganger når man går igjennom noe kjipt man har vært igjennom litt for mange ganger, så blir man litt lettet når man innser at man ikke er sammen med personen lengre, personen har ny kjæreste og det er hennes problem nå. Du kan være sur, hvis du vil det.

Kanskje jeg trenger noe nytt? Egentlig så tror jeg at jeg ikke trenger så mye annet enn fred, og det der med sinnsro. Jeg er blitt student på Blindern nå, og teaterjobben er i full gang fra og med i morgen. Kanskje dette er tiden for å få orden på livet, alene?

Ikke heeelt mutters alene da. Jeg kan godt være frognerfitte i ny og ne lizm.
Er du med?

( Insert Lie Here )

2008-07-29T17:11:00.000-07:00

Det er 20 dager siden jeg blogget sist og jeg har verken blitt smartere eller mer opplyst. Jeg er stort sett like forvirret som jeg var da, om ikke mer, litt friskere kanskje, og mye, mye blakkere. Man bruker egentlig ikke så mye penger når man er sykemeldt, så man må liksom ta igjen tredobbelt det sekundet du slipper ut av døra. Spesielt når pengene dine blir frastjålet 2 ganger på en uke. Det er jo ikke sånn at jeg bruker penger på mat. Selv om eplepai på McDonalds ble en fæl uvane. Jeg syns at jeg er en over gjennomsnittet ok person, faktisk ganske kul og underholdende til tider. Men ikke 7 døgn i strekk. Etter 7 døgn presterer man å utforme setninger som ”jeg tror på apatien som overvelder mennesket”, syns at den er dødsintelligent, tror du er den første som har tenkt det og overveier å gjøre det til nytt motto. Noen ganger hjelper det virkelig bare å komme ut blant folk. Jeg liker folk. Men folk flest er idioter.Jeg blir mer og mer skeptisk til demokrati.

Når jeg var liten, type 10 år , så var MTV det største i verden. Menneskene på MTV var de kuleste, flotteste og flinkeste på denne jord, bortsett fra morfar. Jeg pleide å fantasere om å være på MTV og tenkte at hvis jeg noen gang ble sendt der så hadde jeg oppfylt alle drømmene mine og levde det softeste livet i universet. Sist helg ble jeg sendt på MTV og jeg venter egentlig fortsatt på at denne følelsen skal angripe meg.
Enn så lenge stormer det i Oslo i natt, med et helvetes lyn og torden, og siden jeg verken er blitt klokere eller mer opplyst så tilfredstiller det like godt som det alltid har gjort. I mellomtiden vurderer jeg å gå i sølibat igjen, men alle som har kjent meg lenge nok vet at det bare er piss.

Hva er den morsomste løgnen du har fortalt i det siste?

( jeg stjeler fra Julie, men kan dessverre ikke konstruere setninger like godt. Endog jeg vet at man skriver eldes, og det er nok bare du som leser uansett)

Would You...? lalalala!

2008-07-10T16:24:00.000-07:00

For øyeblikket har jeg ikke råd til å løse alle problemene mine med alkohol lengre, og det er nok like greit med tanke på at legen min ville gi meg 14 dagers sykemelding. Jeg diskuterte meg frem til en uke, og allikevel skal jeg på jobb i morgen, fredag, selv om jeg egentlig ikke får lov før til tirsdag. Jeg har sett alle Ringenes Herre filmene, extended versions med ekstramateriale. Hva kan jeg si. Jeg liker jo ikke jobben min en gnag.

Torsdag for en uke siden fikk jeg en tekstmelding hvor hun sa at jeg skulle ta 13 trikken til hoff når jeg var ferdig på jobb og at jeg skulle gi beskjed når jeg satt på den. Når jeg spurte hvorfor fikk jeg beskjed om at jeg stiller for mange spørsmål.
Så fikk jeg beskjed om å gå forbi Rimi og en bilforetning, og inn på melhaven torg. Der ville jeg finne en Mester Grønn, og da skulle jeg gå bort til kassen og si at jeg het Camara. Da jeg temmelig usikker fortalte damen bak kassen at ”Unnskyld, jeg er litt usikker på hva jeg egentlig gjør her, men jeg skulle si at jeg heter Camara?” fniste hun og gav meg en rose og en bærepose. I bæreposen var det en brent CD og en discman, en kvittering og et kart hvor det på baksiden sto:

- først, hent proviant i butikken med kvitteringen
- du kan godt høre på musikk om du vil
- følg kartet på baksiden, eller rosene, finner du allikevel ikke fram, så ring

Så jeg scannet kvitteringen på den store hellige maskinen som gir deg noen av livets nødvendigheter, sigaretter og smertestillende, og ut danset det en 20 pakning med Blue Master. Egentlig så gjorde det ikke det, kvitteringen fungerte ikke, men mannen bak kassa syntes at det var så søtt at jeg skulle på slik en date at han tok en ut til meg og ba meg om å ikke si det til noen. (Meny, Melhaven Torg, Hoff, Oslo folkens) og videre tuslet jeg - med musikk i ørene,hun hadde brent en CD med sanger som hun hadde lyst til å vise meg - først i feil retning, men noen menn hjalp meg å lese kartet. Ikke bare kan ikke vi kvinne lese kart, men til mitt forsvar så kan tydeligvis kvinner heller ikke tegne dem. Derfor hadde hun teipet roser på trærne, så jeg skulle finne frem.
Og det gjorde jeg. For der satt hun med tepper og puter og sjal, og middag, og øl, og potetgull og dip, og frukt (plommer, epler og vannmelon), og vannpipe med epletobakk. Og enda flere roser. (de står i vinduskarmen min) Og hun er vakker. Og det var fredelig. Bortsett fra når det kom 3 kvinner i 30 åra jagende bortover veien etter ei høna, som de brukte over en halvtime på og fange. Alt sammen fortjente en lang blogg, fordi det var klisjébefengt og fordi det var noe av det nydeligeste noen har gjort for meg.

I found a new plan, Stan!

2008-06-05T08:54:00.000-07:00

Hahaha, sånn er det. Ja, ok. I går fikk jeg vært bitter, når jeg var ute med Idun og Unni, og jeg var bitter som faen frem til jeg bare lo, og Idun lo og Unni lo.

Unni til en britisk bartender:

-So what’s your name?

-uhm, Wayne.

Svarer bartenderen og smiler.

- arent you going to ask me mine?

Spør Unni og hever brynet.

- I dont have to, I have your ID-card.

Så prøver han å lese navnet til Unni.

- uhm, U-N-I?

- oh Yes, I think it could be you and I..

smeller det fra Unni, og bartenderen ser ganske så forvirret ut.

Jeg er redd jeg nesten var igjennom hele drinkkartoteket på the Dubliner i går, jeg drakk til og med vodka shots med tabasco. Jeezlousie. Det gjør jeg forhåpentligvis aldri igjen. Og bartenderne var kjekke, og de flørtet, og jeg blir sint når de flørter, men mest på meg selv, fordi jeg sitter og tenker på Mats i stedet. Men sånn er det. Jeg savner ham når jeg ikke snakker om ham, da blir det mer slik, jeg hater ham, jeg elsker ham, jeg hater ham, jeg hater dem. Brenn i helvete. Bla, bla. Men hvis jeg bare får ventilert litt, så hjelper det på. Det er bare det at han er overalt, han saboterer til og med de erotiske drømmene mine. Er det ikke bøter for slikt?

Frem til ting er bedre så drikker jeg. Det kan nok ta en stund, men jeg tror at alkohol er løsningen. Og jeg tenkte jeg skulle komme meg til Sandefjord i helgen og kanskje drikke litt der. Uten å møte dem på byen. Jeg er redd jeg kan bli voldelig i fylla. Eller prøve å bli ham med hjem for å ha sex.

Å ja, ”siste” bitre innspill, yndlingsboken til Lise er ” du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig” av Kim Hiortøy. Denne boken fikk hun av meg i bursdagsgave. Er det rart vi ler?

Det var det å få ting i vater.

2008-06-04T02:22:00.000-07:00

Ja. Da var jeg blitt 20 år gammel. Og det er forsåvidt veldig flott det, bortsett fra at prisen på månedskortet mitt stiger med 400 kr og p-pillene stiger med 100. Begge nødvendigheter, men penger er jo faktisk bare penger, er det ikke det de sier?

Jeg har flyttet inn i en ny leilighet, og den er jeg litt redd for, for jeg vet ikke hvem andre som bor der. Så jeg henger mest hos Ola Martin o mormor og morfar når det nærmer seg mørket. Eller på pub. Jeg jobber med å ha ting å glede meg til. Jeg skjønte her om dagen at jeg våkner rasende og legger meg sint, med fæle bilde ri hodet som jeg har liten interesse av at skal forpurre/forpule? min nattesøvn. Så jeg har begynt å lete etter ting å glede meg til. Sånn at jeg ligger å tenker på noe jeg gleder meg til før jeg legger meg og om morgenen for da skjer det jo snart.

Når jeg var hos mormor og morfar så hadde mormor satt fram askebeger til meg, morfar og jeg drakk portvin på verandaen og mormor holdt på å gruse meg i badmington. I går så hengte jeg opp en hylle på egenhånd, litt i protest mot at jeg er jente og litt i protest mot at jeg ikke trenger Mats til noen ting, og fordi jeg er utålmodig og morfar var ikke ledig før til helgen. Jeg hadde en følelse av at det var noe jeg hadde glemt, bortsett fra drill selvfølgelig, det var et helvete å skru inn alle skruene for hånd, i tillegg til at jeg hadde glemt vater, for jeg legger svært stor lit til øyemål (det er dumt), så skjønte jeg at det jeg trengte overhodet ikke var en fyr, det er Frida. Frida Karina Kjøde Rusnak, kom og hjelp meg med hylla mi er du søt, jeg bestikker deg med mørk sjokoladepudding og rosevin.

2008-05-30T13:54:00.000-07:00

Frida: Jeg tror jeg har jernmangel..

Dag: Spis lever, det er rikelig på jern.

Frida: Nei æsj, jeg spiser ikke svinekjøtt!

(stillhet)

Mona: Du vet at alle har en lever, Frida?

Frida: Hæ?

Mona: ALLE har en lever?

Frida: åja..

Jeg har funnet ei jente som liker å dusje varmere enn jeg vanligvis gjør. Det er ganske så fenomenalt akkuart det der.

Med hjartet på rette staden?

2008-05-28T09:30:00.000-07:00

.

Her om dagen tenkte eg at eg ønska meg et stetoskop med høgtalar. Så eg kunne høyre på hjartet mitt i forhold til musikken eg høyre på. Og bruke hjartet mitt i musikken. Kvar einaste rørsle og kvar einaste lyd har ein effekt i ein større eller mindre grad på korleis takt og tempo hjartet mitt bankar i. Eg høyrte om ein konsert der ei kvinne brukte kjempe høge simulerte pulsslag i høgtalarane ut mot publikum, som ho sakka i tempo fram til folk begynte å falle om og miste bevisstheita. Diamanda Galas.

(Hvem er det jeg prøver å lure? Det gjør fortsatt vondt)

I can dig it, and I can kick it with it!

2008-05-21T06:10:00.000-07:00

=

Jeg har slettet The Jessica Fletchers fra iPoden min. Det måtte nesten bli sånn når jeg hadde på shuffle funskjonen og feil sang kom på til feil tid og jeg begynte å grine istedet for å si "Tyve Blue Master, takk". Jeg er redd jeg aldri kan sette mine ben på ICA igjen. Det er enda godt jeg flytter om 1 uke.

Og, haha, jeg har for første gang slettet folk på facebook, og jeg kjenner mange irriterende folk på facebook. Da var det også gjort. Det er en renselsesprosess og jeg tror jeg snart har svettet det ut.

Og jeg har VERDENS KULESTE LILLESØSTER, som har det "YO" genet som jeg mangler. Og derfor er hun mye skumlere og tøffere enn meg. Og hun har bursdag i dag! Så gratulerer med dagen. Og tusen takk for at du hjelper meg å rydde litt opp.

Brent barn lukter svidd

2008-05-19T12:18:00.000-07:00

Jeg får ikke puste. Jeg får virkelig ikke puste.

Jeg ligger på soveromsgulvet mitt og hikster og griner, lider kan man kanskje også si. Og når jeg gjør det så vinner de. Jeg har ikke mer å gi.

Og jeg er redd jeg kommer til å bli en emo-blogger.

Jeg er redd jeg kommer til å lukte svidd, lenge. Lengest.

Jeg er redd kroppen trenger oksygen, og at dette kan bli problematisk.

Jeg er redd jeg besvimte mens jeg holdt foredrag i TK-timen i dag.

Jeg er redd jeg er tom for røyk.

Når ting som det her skjer (ikke det at de vanligvis gjør det, aldri skjedd før og helst ikke igjen) så vet jeg akkurat hvor jeg søker trygghet. Bare ikke nå lenger.
Og da blir jeg veldig redd.

Og jeg er redd jeg ikke liker folk som griner, og da kommer jeg jo litt til kort.

Først og fremst må jeg bare fokusere på å puste. Og på å ikke bli helt emo.

Sammen om det, du och jag

2008-04-26T12:24:00.000-07:00

.

Jeg ser på jevnaldrende og tenker, herregud, slik var jeg da jeg var 14, andre ganger ser jeg på dem og tenker herregud, ikke la meg være sånn da jeg er 40. Jeg ser etter meg selv i massen, og ender om opp med å spørre om noen kan minne meg på hvem jeg var, i håp om at det kan lede meg til hvem jeg er. Det er da man innser at man lyver, og derfor kan ingen minne meg på hvem jeg var, de kan ikke fore meg med annet enn løgner jeg har servert dem, rester fra fjorårets buffé. Svarene ville være varierte, yndige, brutale, grusomt vakre? Sorte løgner, hvite løgner og hele det varierte fargekartoteket med forskjellige nyanser av grå. Man kan være pompøs og si at i min ensomhet er de min trøst, men også årsaken til min ensomhet. Haha.

Hengivenhet, å gi seg hen, overgivelse, å overgi seg, gi seg over, slippe alt, slippe ut, slippe seg løs, løsgi seg selv, la seg fly, la seg selv gå. Det er ikke sånn det fungerer. Jeg merker det, i hvordan jeg ler, i hvordan jeg spiser, i hvordan jeg synger, snakker, møter mennesker, i hvordan jeg har sex og i hvordan jeg elsker. Anstrengt, anspent, defensivt, nervøst og tilbakeholdt. Men de får nok, de føler noe, og de slår seg til ro med at det er det som er, det er meg, jeg er deres, fullt og helt, ekte og naturlig, intens og litt mye, ja vel, men det får så være. De har forhåpentligvis ingen anelse. For hvis dere har det er dere for feige, for feige til å snakke ut, si ifra, rope opp, og da er dere akkurat som meg. Og det er kanskje litt trist, men da er vi i hvert fall sammen om det.

2008-04-09T05:31:00.000-07:00

Det er så mange som gjør meg ukomfortable om dagen. Kvelden. Mest om natta.

Tenkte kanskje jeg skal gjøre noe med det.

Herregud

2008-03-26T14:02:00.000-07:00

Idun fortalte meg nettopp at det er ulovlig for ikke-organisasjoner å henge opp plakater i byen. Det er helt sant! Herregud, og for en drittkjerring. Jeg likte henne nesten litt frem til nå.

Det Er Helt Sant

2008-03-26T13:51:00.000-07:00

Jeg skulle til å skrive om noe skikkelig spennende, jeg lover, men jeg blir hele tiden sittende fast på kvinnen i 70 åra som gikk i pelskåpe i sentrum, ved kaffistova mer presist, som drev å rev ned plakater fra lyktestolper og vegger mens hun ristet irritert på hodet, som for å si "Æsj å Osj å Fysj å Fy, her forsøpler de overalt i den fine byen min, også må jeg rydde opp, atter igjen".

Når hun skulle kaste en liten plakat i en søppelbøtte så bommet hun, men la ikke merke til det, så jeg plukket den opp og kastet den i søppla for henne. Uten å si noe, som vanlig. Det er helt sant.

På dansk heter Blowjob at sutte den af

2008-03-12T07:31:00.000-07:00

Det var en mann i København, en overvektig, dritings danske i 50 åra som fortalte meg at jeg var den vakreste kvinne han hadde møtt. Med det nydeligeste smil. Og at kvinnens kropp ikke bare var hennes egen, for kvinnen er et kunstverk, som hele verden må få glede av. Tenk om de hadde malt det Sixtinske kapell i en kjellerleilighet, hvor ingen fikk glede av det? Det ville vært en skam! Et vakkert kunstverk av så stor grad eies av alle, og alle har sin rett og tilgang på det, på likhet med et kunstverk av slikt kaliber, plasserer man vakre kvinner. Under allemannseie.

Så sa han at siden smilet mitt var så vakkert at han kunne tenkt seg å ta det med hjem. Trekke ut mine tenner en etter en og sette dem på peishyllen sin.

- Vil de forresten bli med meg hjem på et lite glass rødvin? Jeg har en fortreffelig årgang.

Jeg ba ham dra til helvete.

Snufs

2008-02-20T12:59:00.000-08:00

Her om dagen var jeg på festival. En hemmelig en sådan også. Og det var skikkelig, skikkelig morsomt. Sånn egentlig. Men på begynnelsen ble jeg litt bekymret, for Inge var blitt så kjedelig. Han bare satt stille og ville ikke en verdens ting. Og jeg skrek, jeg ropte og hoiet foran det apatiske trynet hans og forlangte underholdning, engasjement og entusiasme. Men ingen respons. Jeg hadde lyst til å slå ham, hvor enn blasfemisk det måtte være. Religion skal gjøre vondt, ellers så er det ikke verdt en dritt. Det ble illustrert sist jeg var med Inge og han nesten brakk nakken min ved å kaste meg i et stenbord. Jeg var nær ved å gi opp. Gå tilbake til øl og rødvin og sløve mine sanser (jeg blir jo fortsatt full på 2 øl, så det har jo ikke fryktelig mye å si, men så, ut fra det blå, så glimrer Inge og de resterende sjøl-øvene med sitt nærvær, og stiller opp med en knakendes versjon av Erection, som aldri hørt før! Absolutt Nydelig!

Therese var pen i de nyte brillene sine, brillefin tilogmed, og Mia skal definitivt ha kudos:

For Mia så en gutt hun og syntest var søt på Blindern, og la like gjerne en lapp i boka hans med en kaffeinvitasjon og telefonnummeret hennes, og så flyktet hun fra åstedet.
Om det ikke er noe av det kuleste på lenge så vet ikke jeg. Mye bedre enn oss rådville bomser som flykter åstedet uansett. Gjerne før det blir ett. Bedre etter snar enn føre var.. Men nå er jeg syk og ser på en skikkelig kul fyr hvor en heit fyr nettopp drepte en annen fyr med en gullerot. Lenge leve.

Skeptisk.

2008-02-12T15:08:00.001-08:00

Faren min sitter i fengsel og leser Nelson Mandela, mormoren min har hatt et hjerteinfarkt hun har tenkt å meditere bort fordi vi tydeligvis ikke tror på vestlig medisin, noe som ikke er åpent for diskusjon fordi hun er på et mye høyere åndelig plan enn oss andre dødelige, og bruttern er på sykehus med nakkekrave fordi en eller annen tulling fyllekjørte på rødt lys.

Men tilbake til virkeligheten. Jeg er frigid og impotent og jeg er nødt til å skaffe meg et dekknavn. Ved en enkel introduksjon på byen:
hva heter du? – Uhm, Camara? – Oj, det var pent, er det med C eller K?
Og vips så har de deg, både på facebook og på mobilen. Dette kan ikke fortsette, jeg må skaffe meg ett dekknavn, og jeg er åpen for forslag. Anyone?

Og jeg har tenkt å begynne med Ingerikskorrespondansen min igjen. C of I.

Det er så mye man har tenkt til, nå om dagen litt for mye. Jeg lover ingenting lengre.

Og jeg tror jeg må vurdere å forholde meg til det andre kjønnet igjen. Skeptisk.

Hallo?

2008-01-24T10:39:00.000-08:00

Så prøver vi det her igjen. Og jeg har skikkelig lyst, samtidig som jeg vi’kke. Liksom. Men jeg gjør det litt for meg og mest for Therese. For hvis jeg blogger om Therese så vil kanskje Therese blogge om meg og, og da tror jeg kanskje at jeg vil fremstå som en særdeles kul og brun person. for jeg er brun. Ikke bare en herlig lys mocca brun (ja, det og), men også en skikkelig, skikkelig brun pub brun. Det er litt sånn jeg har følt meg om dagen, som en skikkelig brun pub. Selv om jeg blir full av 2 halvlitere. Det er helt sant. I forigårs sjanglet jeg til trikken.

Jeg hadde skikkelig mye å blogge om, det var derfor jeg tenkte jeg skulle begynne igjen (og Therese da), men akkurat nå så er jeg litt blank. Det har liksom ikke skjedd så mye, med tanke på at alle andre er ute og reiser og jeg er her i Oslo og hilser folk velkommen hjem. I morgen kommer Frida og Mona tilbake fra India, og da har jeg bakt en sjokoladekake til dem med nonstop hvor det står velkommen hjem, og kanskje jeg lager en blomst der. Men det tar litt tid å sortere alle fargene, så vi får se. For øyeblikket legger jeg lista lavt. Både med kakebaking og blogging. Men dette kan jo bli fint for det? Også på norsk da, tenk.

Technicolored Girl at IKEA

2007-05-27T07:52:00.000-07:00

Cripple

2007-05-19T16:14:00.001-07:00

It feels as though my soul is a parasite that has slithered into my body. And my body is rejecting me, desperate attempts at throwing my self up. Vomiting. Coughing myself up. I feel like a parasite in my own body. And I’ve had it. Enough. I’m usually not religious, but right now, I’m feeling flexible. To whom do I have to give my offerings, to whom should I pray, to regain my health.

It's Funny

2007-04-29T04:53:00.000-07:00

Its funny how I have yet to find a problem that can’t be solved with a bottle of red wine, Bob Dylan and good company. If you throw a bit of Jan Johansson in the twist, you’re finally able to ground yourself, now matter how high up you just were. And its funny how funerals makes you feel so human. So humane. And when the tough men with the big muscles weep, when they cry so hard that they are not able to stand on their feet, you feel, as they are human too. And you respect them, perhaps for the first time, but not of the reasons that they crave. And its funny how people grow apart.
And it’s funny how porch paint darkens when it dries.

Church Of Inge

2007-04-20T07:01:00.000-07:00

Ah, where to begin, where to begin? Today I’m going to enrich your lives with some information about one of the outmost fascinating creatures I have the privilege of knowing. His name is Inge.

First some dry facts:

- Inge is the vocalist of the renowned polka-punk band Sjøl-Øve
- Inge also has the lead vocals in the prominent duo HermovIngian
- Inge is the author of the infamous book “the book of exhibitionism”
- Inge has a blog: http://svada-koda.blogspot.com - or see the link “herlige dingse-emporiom”
- Inge is one of the creators, producers, animators and writers in the notorious film-company Pørt Pictures
-Inge rocks when it comes to guitar hero
- Inges movie collection is one of the biggest turn-ons I know of
- Inge is very tall
- Inge is also known by the name Svada

The first How To with Inge.

HOW TO COMMUNICATE WITH INGE:

Flirting is inevitable.
Brace yourself for what can seem like unnecessary comments, every word that comes out of this mans mouth truly has a higher meaning.
So just flirt. If you are going to communicate with this little rascal, you’ll have to flirt. There is no other way. You may be direct, you may be sarcastic, and you may even be cruel, as long as you do it while flirting. Be you man or woman, just flirt.

I have learned that once you have made this man your acquaintance you will realise that what you were before you knew him was nothing but a hollow mockery of the human condition.

We’ll take this step-by-step. There is definitely more to come.

Top Of The Morning To You

2007-03-16T13:08:00.000-07:00

Some mornings just feel good. The bus can be late, the coffee cold, nuclear war can seem inevitable, and even though, some mornings are perfect.

(You wake up in your bed, with a body that will always be hotter than yours next to you, someone to crawl under the skin to, and you’ll try to synchronize the breathing, the heart throbs, adjust your body temperature, and try to lay still, so the person next to you won’t awake, because you have no need to get up. And when you do fall asleep again, the sound of footsteps is the sound that quietly slips reality into your head. The bed is empty but someone is coming up the stairs, and you can smell waffles. Fresh waffles. For you. And in comes what appears to be the most gorgeous man in the world, handing you a tray with chocolate chipped ice cream, coco with whipped cream, blueberries, brown cheese, cream and waffles. Top of the morning to you. Thank you for brightening up my day. )

I am afraid I have turned into those relationship girls that I allegedly hate.

Fake Her

2007-01-30T11:35:00.000-08:00

Oslo, here is where I may be found. Or as found as I can be. My loves and desires are as always messy and complicated, the way I prefer them, it is easier to hide one self when everybody things you are difficult and loud. Still, I will always have those men and women who’ll tear down my fences and reveal my scars. Someday someone besides you will realize that I am nothing but an innocent girl always pretending to be a bad girl who is faking her innocence. Innocence personified. Whatever.

I am doing well at my drama school, even though I don’t care for it as much as I had hoped. I find most of the students to be spoiled and ignorant and way to easy to fool, and I’ve always been a sucker for challenging people. Midst of all the social whoring I find myself amused by my prostituting myself trough high school.

There will always be exceptions.

Yet Oslo is great, I find myself quiet and withdrawn these days, trying to re-cooperate and get rid of my nasty Camara- decease who is starting to take its turn. It matures with me, and as I grow it has to grovel before my feet, and someday soon I’ll kick its ass.

There as so many people i miss, but today, especially Andrea. And Frida, who has gone and left me for India. I hope she is well.

I'm Home Again

2006-12-23T02:33:00.000-08:00

Yesterday my little sister (she’s still 5) informed me that she no longer believes in Santa. And I panicked. I tried convincing her, by all means possible, that he was real and that he was coming this Christmas (which his not, because my ex-boyfriend is in India) and that he was here the year before, and therefore, he had to be real. Then she crawled up in my lap, stroked my hair and my knee and said: “I’m sorry to break it to you, but with you being and adult and all I thought you knew, Santa is fake, and the person that was here last year was somebody in disguise. I’m so sorry, please don’t cry.”

I’m never having this dilemma with my own children; my children will grow up watching “A Nightmare Before Christmas”. A lot.

Anaesthetic Glory

2006-11-27T07:40:00.000-08:00

We took of each others clothes
Peeled of each others skin
Satisfied our need for sin

We undressed each others facades
Shattered our masks

Bathed in light
And the essence of true despair
We found comfort in each others loneliness

I found something to grow in you
Too bright for you to ever suppress
You saw a god in me
Anaesthetic glory

Advice to a caterpillar

2006-11-27T07:38:00.000-08:00

Dear Sindri, how we miss you, and thank you so much for the letter, it really did brighten up my day. A lot.

Here is some music for you, I’m a bit feverish right now so I can’t think of much, but I can think of some. You’ve probably heard them before, but I suggest you listen to them some more. (Oh my God, she’s a poet and she doesn’t know it)

St Vincent
Of Montreal
Skeeter Davis
Tages
Beach Boys
Sufjan Stevens
Anthony and the Johnsons
Flaming Lips
Johan Sebastian Bach
Bill Evans
Jan Johansson
Monica Zetterlund
Hanne Hukkelberg
The Tiny
Goodspeed You Black Emperor
Margo Gurian
Architecture in Helsinki
Clap your hands and say yeah!
Everything with Mike Patton
Neutral Milk Hotel

That should be enough for you to entertain yourself.
Here you have I bit of everything. It may sound like shit in the beginning, but most of this is actually quite charming. Bach is God.
See you soon.

Naïve childish and unlimited love, Camara

tøy og strekk?

2006-11-12T08:02:00.000-08:00

Siden det tidligere er blitt gjort narr av min språkforvirring, vil jeg defror i dag blogge på norsk, også fordi dette ikke kan sies på engelsk:

Leketøy
Skittentøy
Sytøy
Sølvtøy
Skotøy
Kjøretøy
Skipsfartøy
Strikketøy
Klestøy
Undertøy
Syltetøy

Hva faen?

Dust

2006-10-31T02:03:00.000-08:00

Dear stranger, who walked into my shop looking rather lost. Of course I am aware that you probably won’t ever read this little note that I now leave for you, neither would you care if you did. I just want to apologize, because when I asked you if you needed any help, and when you pleasantly declined my offer, by answering that yes, you could need some help, but you would prefer to get it from a white employee at Kid interior, I should not have just stood there, like a fool, grinning, and walked you over to a white employee, so she could kick you out, I should simply have slapped you in the face and done it myself. For this I am truly terribly sorry. But no worries, Karma is going to bite you in the ass, one way or another.

Eternal unlimited, naive and childish love from your dearest "Under Opplæring"

Good Morning

2006-09-30T06:42:00.000-07:00

Today, my little sister Emma (she’s 5) woke me up 8 o’clock in the morning with two packs of good morning yogurts (taste of melon) in her hands, and climbed into my bed and kissed me on my forehead

Camara: mine is missing a spoon. I’ll just have to get up and get one. Roll over.

Emma: Sometime I save my ideas for later, and you should be glad that I do, because I always have to help you with everything.

Emma runs into the kitchen and back, with a good morning yogurt spoon in her hand.

Emma: here you go, I can always help you, you know.

Camara: thank you, but uhm, where did you get that spoon?

Emma: sometimes when mommy buys these things, some of them are missing a spoon, and that I find very unfortunate, so when she’s unpacking her grocery bags, I always take the spoons out of some of the yogurts, so that if we are ever missing a spoon, we have some in backup.

Camara: like the spoon you have there?

Emma: Yes

Camara: that may have belong to the yogurt I have in my hand?

Emma: Yes

Camara: I love you

ELLINOR RIGBY – my mystery woman

2006-09-19T10:04:00.000-07:00

This other day I was feeling a bit better and I really needed a break from lying on my couch fiddling with the Ikea catalogue so I decided to hop on the bus into town and buy myself a new book, to comfort myself in my sickness and despair. Eager to get out of my apartment and back to civilization I find myself restless when I realize that my bus won’t leave in 15 minutes.
Though aware of that fact I start to wander my way down to the stop, hoping it will make the bus come sooner. I just have a need to do something, an urge to act. Either way, I’ll have enough time for a cigarette. Walking from my apartment to the bus stop will take all and all approximately 1,15 min. So I’m standing there at my bus stop, 13 min left, pretty bored, and I realize that I’m not alone. There is another woman standing there. Waiting for the same bus. And there we stand, together, for 13 minutes, waiting for our bus, in silence.

Then it hits me.

This is one the saddest things I’ve ever experienced. (Almost anyway).

Does this woman prefer to stand and wait on the bus stop for the bus for 13 minutes, hoping she’ll have some company instead of sitting home alone, depressed and lonely? Is standing outside, when it is rather cold, without a book to read nor an mp3 player playing music for you, no entertainment at all except watching a random car or two drive by, is this a better alternative than being at home? In your own house? Alone.

How many people live like this? How many people prefers to stand and wait for the bus just a little while longer because that means that they don’t have to be at home alone?

My first instinct was to embrace this woman, hug her and cry with her. Take care of her and just make shore that she would never be lonely again.

I don’t really know if this was the reason why my mystery woman was standing on the bus stop 13 minutes before the bus’ arrival, maybe she had just lost track of time, like I often do. Or maybe she really is that lonely. I believe that there are many lonely people out there. Look at all the Ellinor Rigbys. Please love them.

Karmas Messenger

2006-09-08T05:44:00.000-07:00

So here I am, crawling to the cross (my mother), infected with ammonia and bronchitis, on top of my post-viral exhaustion syndrome. I’m starting to get a bit grumpy with my diseases, and right now I’m sitting at a NSB train on my way to Sandefjord, trying to choke my coughing down so it won’t bother my fellow passengers. (for those less intelligent, I have a laptop, and I’m posting this when I come home to my mothers dearest broadband) Whatever. I’ll stop complaining about this so-called injustice, and instead I’ll write about karma.

Hypothetical situation:

A girl, let us call her Camara, walks trough town, she’s sick and she’s tired, and she’s on her way home, it’s a long way, and she has to walk. But oh, over there somewhere she can see a bike. Why cant she just take that bike and ride it home? But wait, that bike belongs to someone else, a person that will be sorely upset if his bike gets stolen from him. And taking things that don’t belong to you and hurting other people aren’t supposed to be good for your karma.

But hey, lets think about this karma issue, doesn’t it say that everything that happens to you, good or bad, you’ve “earned” in good or bad deeds? Doesn’t that mean that the boy that the bike gets stolen from had it coming? Is it then not my responsibility to do so, so he gets his karmic punishment? What does that make me? Am I karma? I am karma. Karmas messenger? Think boondocks saints, but the female type, without guns. Just acting out my responsibility. Andrea understands. She’s absolutely fabulous. And beautiful.

My karma is by the way baby blue, light green and sparkling pink, so there is no need for any of you to feel that you should play karmas messenger with me. This job is not for you. It is for Andrea and me, and for us alone. So beware, all is justified. (we are no strangers to the womens mafia either)

And no, my ammonia and bronchitis, on top of my post-viral exhaustion syndrome has nothing to do with bad karma. This is just bad luck, I guess. Shut up.

(When are you leaving Sindri? What is I’ll miss you on Icelandic?)

Temporary Drive?

2006-08-12T11:50:00.000-07:00

Oh My Dear Lord, Will She Now Eat Her Hat?

2006-08-03T14:12:00.000-07:00

While I rest my head
Upon my windows frame
The deafening sound of rain
Fills my head with silence

I'm actually starting to miss home. Thank whatever powers that be that Charlotte is coming to me tomorrow, and that she will beat this nostalgic, sentimental, melancholic whatever nonsence out of me and make me shut up. Beat me until I bleed. I love you all (Yes, even you, and you know who you are)

I do believe that Andrea is the only one reading this blog-thing. If not, who the hell are you people? And please let me know because you're making me paranoid. And even though you're paranoid, it doesn't mean that they're not after you.

I’ve got a really big mouth,

2006-07-27T15:10:00.001-07:00

And my legs aren’t really all that long

Oslo. Christiania. The tiger City. After moving here I’ve become much more aware of my skin colour (which is brown by the way), and aware of other peoples skin colours. I’ve noticed that coloured men in their forties will harass you down the street making inappropriate comments about you butt, your breasts, your face and your body, seen as a whole (which is rare these days. I’ve started to believe that I only exist of body parts, here to please men sexually, so slap my ass and call me Suzie.)

They’ll ask for your phone number and yell at you when you inform them that you don’t have the habit of giving out your phone number to strangers. For how can this be? We are not strangers, we come from the same continent, we belong together, and we’re soul mates.

White men in their forties just pull over with their cars, roll down their windows and asks me how much I’ll charge them for a blowjob.

EAT THE RICH!

2006-06-12T16:08:00.000-07:00

I’ve been thinking. I am furious, and I’ve been thinking. About two things; Small dogs and men in their 40’s. Lets do the dogs first:

I am in Oslo, babysitting 2 dogs, in Norwegian we call them “strihåra dakser”, but I don’t know what they’re really called in English. They’re tiny, they look like sausages, they smell bad and every time you see one, you’ll want to kick it. Or kill it, from my point of view. What their species are called is SO not important, but these dogs, they are called Truls and Tonius. They’re rich, they wine, they bark without reason, they’re spoiled and they look like overgrown rats. Need more reasons? Here’s an example: I took the rats for a walk. A long walk. Long. And they’ve got small feet, so they walk very slow, yes indeed, and we walked, in their phase for 1 hour and ½. The dogs pooped, and peed, and barked, and got me tangled in those fucking chain-thingies that we humans use to attach them to us, and chased cats, (I am so a cat person), and yet, the first thing these dogs do, when we get inside, is to pee on the bloody carpet. Not 2 minutes inside, and they pee.

And they’ve got dibs on the couch, because they’re family, so if I sit, or lie, or do as I please on the sofa in the living room, I’ve been told that after 15 min I’ll have to trade places with the rats, because all men are equal or something, and the dogs feels like the children of the family. I just don’t get it. I’m a Negro, but they are rats, if not dogs, then filthy animals. (And I who usually am so fond and loving and caring about animals. Now they’ve ruined my harmony with nature too..)

So, I’ve decided that I am going to eat these dogs. I am going to barbeque them, and eat them. They deserve no less. I am going to listen to the saying “eat the rich”, and I am going to eat these dogs. And after that, I promise to blog about something nice and pretty, like beer. And orgasms. It’s good and foamy (talking about the beer now). But first, eat the rich, eat these “dogs”. Enjoy.

Innocence Personified

2006-06-02T19:05:00.000-07:00

I am an innocent girl who is pretending to be a bad girl, who is pretending that she’s innocent. I am much more vulnerable then I allow my self to admit (but how is this, that I am now, oh well…) and I am much more fragile than I mislead people to believe. Or so I am told. I hate it when people touch my throat; it makes me hyperventilate and gives me an urge to vomit all over you. (There have been few exceptions. Congratulations) I have a bad habit of getting minor anxiety attacks when I enter rooms with brutally ugly (or just tasteless and tacky) wallpaper. I feel light headed and tight skinned, all over, like my bra is 4 sizes too small and my lungs are replaced by a vacuum who drains me for all oxygen left in my body.

You/ I am so lucky that I’ll explain why later. I’ll be waiting in suspense.

Jeg Blogger På Pur Faen

2006-06-02T18:35:00.000-07:00

So I’ve been thinking about this blog thing, and realized that I don’t have a clue what I’m supposed to use it as. Perhaps I should use it as my own creative forum and post my own childish fantasies and my semi-intellectual teenage inspired rebellious songs and lyrics. Poetry. Maybe I should use it as a sanctuary for all of my friends where they can go and read nice and fancy things about themselves that will boost up their ego and make them feel good every time they’re a little blue. It does not necessarily have to be true. Perhaps I’ll use my dearest blog to change the world, even though trying to outsmart the post secret concept could prove to be a bit too intricate, even for me. I think this blog will exist only for my own amusement, and not for yours, because the second that I’ll try to impress someone who is not me, I tend to fall flat on my ass with eggs in my face. This is of course a figure of speech. And it has taken years with therapy to make do things for my self, and not for others. I’m not even writing this for my shrink.

Before Sleep

2006-05-30T17:16:00.000-07:00

I've got a thousand things to do before I sleep
A thousand thoughts to think before I sleep
I've got exes who'll call
Books to read
Songs to write
Makeup to remove

I've got a thousand things to do before I rest
Try not to stress
My heart breaks my chest
I've got a paper that's due
Dishes to clean
Pictures to erase from my mind
And take all my tablets
Too heal my malfunctioning spleen

I’ve got to watch the news before I sleep
Even though I know they’ll give me the creeps
I’ll se mothers crying
While their children are dying
Because God has been asleep for a while

Too many days are like this
When I finally get to bed I weep
Because every time I lay down my head
My body aches
And I am always too tired to sleep

Between Orgasms

2006-05-20T06:45:00.000-07:00

I promised I’d write this song
As I told him I had a list of beautiful things to be seen
In case of a wonderful amnesia

In his bed
With him besides
I felt like china under his porcelain skin
He moulded me
Like two lovers in a Benetton commercial
Our united colours
Healed my temporary insomnia

15 minutes between orgasms
The silence was consuming
Still I like to believe
That was just because
The feeling of honesty was overwhelming
And he was afraid that his feelings would be too
Flattering

Some people cuddle
We just laugh
I hid beneath his skin
And woke every time he moved
Millimetre by millimetre

Sushi Success

2005-11-15T15:13:00.000-08:00

I have come to realize that; as long as there is Sushi, there will be good in this world.
My boyfriend, my little sister and myself decided to make Sushi, having the house for ourselves and all, which meant less sharing.

We bought equipment for about 430 kr (1$ is worth maybe 7 kr) and got started. At first I was quite nervous, but when we tested the food, I can assure that all sorrow and anxiousness had flown away, being replaced by the terrific taste of Sushi.

My little sister offered two samples of her Sushi (this was under the preparation, and not under the Meal), and greedy as I am, I took both in my mouth at the same time, leaving my boyfriend less pleased. First, let me say that he would not think twice about doing the same to me, and he has, several times. Anyway, he threw some Soya at me, and we ended up in a Sushi Food fight, which of course ended with me lying on the floor with tears bursting out of my eyes choking on seaweed. The same seaweed that was wrapped around my little sisters Sushi. I never learn.

Am I blogging now?

Step One

2005-11-09T17:17:00.000-08:00

I don’t really know what to write here, so first of all I’ve decided to make a list over things that I like.

- I like lists
- Coffee
- Tea
- Soap-bubbles
- Cinnamon
- Ballet
- Melancholy
- Lego
- Painting
- Long breakfeasts
- Homework
- Candles
- Discoussions
- Nice topics
- Intencity
- Promenaden
- Art in general
- Newspapers
- Elephants
- Animals in general
- People
- Lucky Strike
- Sex
- Lilac Wine
- Cartoons
- Animated Movies
- Sarcasm
- Paganism
- Piercings
- Bohemes
- Paganism
- Blueberries
- Guitars
- Trumpets
- Astrology
- My Bed
- My Tarot Cards
- Tatoos, but not to many
- Crazy
- Books
- iBook
- iPod
- Macintosh
- Music
- Monty Python
- Short Films
- Drama
- Documentaries
- My Boots (they are red)
- Me
- I believe that I may like blogs